Gausdal Vestfjell

Gausdal Vestfjell ligger i fjellområdet mellom Gudbrandsdalen og Valdres, i Gausdal kommune. Statsalmenningen grenser i sør mot Lillehammer og Nordre Land kommuner. Mot sørvest; Nord-Aurdal og Øystre Slidre kommuner og i nordvest mot Sør-Fron kommune. Mot nordøst grenser det mot private områder i bygda.

Vestfjellet dekker et areal på 589. 000 daa, av dette ca 144.000 daa barskog, 250.000 lauvskog og 170.000 høyfjell. Vestfjellet utgjør omlag halvparten av arealet i Gausdal kommune. Høyden over havet varierer fra ca. 600 m ved Dokkfløyvatnet til Nordre Langsuen som rager 1554 m.o.h. Nordre Langsuen er høyeste fjellet i kommunen.

Fiske

Det er i alt  81 større eller mindre fiskevatn i området. Samlet elvestrekning av betydning er ca. 40 km. Bl.a. Dokkelva, Nordåa, Revåa og Hynna.
Ørreten er den dominerende fiskearten, men i noen få vatn finnes det røye, abbor og sik. Røye forekommer i Hornsjøen, Dunglungen, Mossjøen, Ropptjønnet, øvre Reinsjøen v/Hellebergseter og Kroktjønnet i Vetafjellet. Sik i Mjogsjøen og abbor i Kroktjønnet ved Kittilbu og Svarttjønnet. Dokkfløyvatnet har i dag bestand av både abbor og sik i tillegg til ørret. Stangfiske er tillatt for alle. Innenbygdsboende kan i tillegg fiske med oter i de fleste allmenningsvatna. De har også adgang til å fiske med garn i enkelte vatn.

Isfiske er tillatt på alle allmenningens vann, med unntak av 2 fiskevann nevnt i pkt. 1 under regler for innenbygdsboende og for utenbygdsboende/utlendinger. Det er tillatt å fiske med inntil 10 støkroker pr. kortinnehaver. Støkroker skal merkes med navn, adresse og telefonnummer.

Jakt

Gausdal Vestfjell du vil alltid vende tilbake.

Som jeger i Gausdal Vestfjell vil du finne mye spennende natur med stor spennvidde. Innen allmenningen finnes de fleste av landets jaktbare småvilt, med hare og rype som de helt store. Men skogene er fulle av orre og storfugl

For storviltjegeren har allmenningen en god bestand av elg. Hvert år felles det rundt 100 elg i allmenningen fordelt på 18 jaktfelt. Ved siden av dette har det de siste årene blitt registrert en økende bastand av hjort. Når det gjelder rådyr så varierer denne bestanden mye fra år til år.

   





 

Øst for Jotunheimen finner du Gausdal Vestfjell. Området kalles ofte Jotunheimens forgård, men har lite til felles med sin mer kjente nabo. Her er det ingen spisse tinder, isbreer eller spektakulære egger. I stedet finner du bølgende vidder, bjørkeskog, myrområder og koselige setre hvor livet tar den tiden det trenger.



Det samme gjentar seg de fleste ganger jeg prater med lokale fiskere i Gausdal Vestfjell. Etter ei stund kommer historiene om storfangstene. Av og til klarer man å lure ut lokaliteten for fangsten – så klart under strengt taushetsløfte.  Selv om enkelte vann er gjengangere i disse historiene, er det likevel stor variasjon når det gjelder fangststed. Det har etter hvert slått meg er at muligheten for gode fangster av stor fisk tydelig er til stede i mange av vannene i området. Fisken er der, den er gjennomgående i god kondisjon og den kan bli stor. Det er like mye et spørsmål om å treffe med tidspunkt og redskap, som å fiske i akkurat det riktige vannet. Siden de fleste fiskere er standhaftige når de først har funnet et godvann, råker de gjerne bettet her gang på gang. Dermed øker deres egen overbevisning om at dette er selve rosinen i pølsa.

Storørret
Ørreten er det dominerende fiskeslaget, men både røye, sik og abbor finnes i enkelte vann. Noen av vannene huser tildels svært stor fisk. Spesielt gjelder dette Hornsjøen hvor det ble satt ut fiskespisende Tunnhovd-ørret for å holde en stadig mer småfallen røyebestand i sjakk. Her ble det for noen år tilbake tatt en ørret på hele 12 kilo, og eksemplar på flere kilo tas mer eller mindre årlig. Noen fisker har tidvis spesialisert seg på denne storørreten, som det faktisk er mulig å få til å ta på sluk fra land.  Revsjøene har i en årrekke blitt kultivert av Gausdal jeger- og fiskerforening. Spesielt har det blitt gjort en kjempeinnsats med fangst av ørekyte i ruser. Dette har ført til en skikkelig oppsving i fangstene i sjøene. Fisket her er forbeholdt medlemmer av foreningen. Ørekyta finnes dessverre i en del av vannene. Det sies at noe av grunnen til spredningen er at arten fantes i dammen som ble brukt til settefisk på 1970-tallet.

Utbygd vassdrag
Dokkavassdraget, som ble bygd ut i 1989, deler området i to – rent fiskemessig. Fisken er generelt større og i bedre kondisjon på nordsida. Dokka er i seg selv en god fiskeelv. Rett etter reguleringen var fisket eventyrlig i noen år. Det har nå stabilisert seg på et mer normalt nivå, men spesielt på våren og forsommeren gøres det gode fangster. Det er imidlertid relativt tett mellom fiskerne i Dokkelva, spesielt i de lettest tilgjengelige delene av vassdraget og på de beste fiskeplassene. Den eventyrlystne kan få mange hyggelige overraskelser ved å prøver fisket i bekker og småvann. Her er en gjerne avhengig av ruskevær og forsiktig tilnærming, men ofte kan  fangsten være overraskende stor. Fiskekort fåes kjøpt på de fleste kiosker, bensinstasjoner og turistbedrifter i området.

Adkomst
Til Gausdal Vesfjell kommer du enklest med privatbil. Ta av fra E6 ved Lillehammer om du kommer sørfra eller ved Tretten om du kommer fra nord. Det er flere mulige utgangspunkter for turer i området. Langs bomveier kan du kjøre til Liumseter eller Revsjøene, langt inne i fjellet. Disse veiene åpner vanligvis rundt St. Hans. For den som reiser kollektivt er buss eller tog til Lillehammer, og buss videre til Espedalen den beste løsningen. En kan også angripe området fra vestsiden. Da er Jendesheim og Beitostølen gode utgangspunkt.

Mer informasjon

Gausdal Fjellstyre  www.fjellstyrene.no/gausdal/
Gausdal jeger- og fiskerforening www.gjff.no